Mitt hjerte alltid vanker
Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt.
Jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!
En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro.
Skal da min Gud ei eie
en seng, hvor han kan hvile?
Der ville jeg seg neie
med kjærlighet så milde.
Akk, kom jeg opp vil åpne
mitt hjerte og mitt sinn,
og full av lengsel håpe
at du vil komme inn.
Ja, kom inn til meg, Jesus,
og vær min kjære gjest,
og gjør mitt hjerte lyses,
og skjenk meg nådens fest!
Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du ble født her inne
i hjertets dype grunn.